Tina Bru

Jeg blogger nå fast for Stavanger Aftenblad og vil derfor ikke oppdatere denne bloggen lenger.

Følg gjerne med videre på min nye blogg: Tinabloggen

Tina

Om Høyre og DLD:

At alle de 11 Høyre-representantene som stemte mot DLD i stortingsgruppen kommer til å trosse gruppeflertallet og stemme nei i Stortinget tenker jeg er mindre sannsynlig. Men dersom en del av Arbeiderparti-representantene også kunne fulgt hjertet sitt og stått imot partipisken når det stemmes i salen så kunne vi kanskje unngått at historiens største overvåkningssystem innføres i Norge. Jeg vet dere finnes der ute, Ap-folk! Vis dere frem og stå opp for det dere tror på! Vi trenger dere….

SYK

Har vært treig på å skrive noe denne uken, men har vært sykt i snart 3 uker nå og hatt den verste uken denne uken som nå har gått, så føler jeg har en gyldig unnskyldning. For å gjøre en lang historie (som jeg også kanskje egentlig bare burde holde for meg selv, men jaja) kortere, så har jeg gått rundt med syke muskelsmerter i øvre del av ryggen og armene lenge nå. Det hele endte med at jeg i går ble sendt til MR-undersøkelse for å se om jeg hadde en slags betennelse i ryggen eller noe sånt. Det viste seg at 60 minutter tortur i MR-maskinen ikke bidro til særlig oppklaring, resultatene var helt normale uten noen tegn til noenting unormalt som helst. Jaja.

MR er fælt

Forøvrig vil jeg bare si at det å ligge i en MR-maskin er litt som å ligge i et ekstremt trangt og ubehagelig solarium, som bråker verre enn noe du kan tenke deg. Du blir kjempevarm av strålingen du utsettes for, og hvis man har klaustrofobi tror jeg man bør dope seg ned før man legger seg inn der. Jeg ble faktisk genuint bekymret for hørselen min også. Lydene vekslet mellom noe som hørtes ut som et gigantisk borr som borret seg inn i betong, og hylende pip som jeg ellers kun har hørt i dårlig trancemusikk. Og lydene føles ut som om de er INNI hodet ditt.  Forferdelig altså. De lot meg ha musikk på øret, men det hjalp ikke til med stort annet enn å gi meg noe annet å konsentrere meg om. Det bråker jo noe så inni helvete at i stedet for å høre på musikken så lå jeg og forsøkte å gjette meg til hvilken sang det var som ble spilt. Uff, fysj for et opplegg.

Ibux = litt skolearbeid

Så jeg knasker videre på 600mg Ibux, også får vi se om det kanskje bare går over av seg selv etterhvert. Jeg driver jo å skriver bacheloroppgave (i endringsledelse på BI) nå også, så i dag har jeg trosset smerter og sløvhet og dratt på biblioteket for å forsøke å få gjort noe. Det går sånn halveis. Jeg skriver om budsjettprosessen i forhold til Stavanger kommunes budsjett, men jeg har valgt å ha et internt perspektiv på det og skal bruke Høyres gruppe som utgangspunkt. Det blir jo spennende å se hva jeg klarer å lire av meg i løpet av den neste måneden.

Bikkjene

Ellers i livet mitt så har jeg 2 hunder nå, passer min “gamle” hund Nellie da mine foreldre er på ferie i USA. Det har jo vært interessant å leke småbarnsmor samtidig som ryggen min har vært helt ute på tur og feberen har tatt meg. I begynnelsen var de skikkelig uvenner også (eller, Billie er jo blid og fornøyd, det er Nellie som forvandler seg til Gnellie og klikker). Hver gang Billie nærmet seg Nellie så glefset hun og gjorde seg selv motbydelig. Han tar fortsatt ikke hintet og fortsetter å prøve seg. Men nå går det litt bedre da, så jeg fikk faktisk tatt noen bilder som viser dem side om side. Priceless!

Lady og landstrykern.

Nellie har sjarmørmove’n inne.

AP slipper ikke unna

Jaja. Ble kanskje en litt kjedelig bloggoppdatering det her for alle dere som kun er her for å lese om politiske ting jeg lar meg provosere av. Men fortvil ikke, jeg skal ikke svikte på det området ei heller i dag.

Jeg synes dette er kjempefjernt: Cecilie Bjelland i Rogalands Avis om manglende åpenhet i Stavanger kommune med Høyre i spissen. Greit nok hun ikke har vært med i politikken de siste 4 årene, men man skulle jo tro at hun hadde fått med seg at Arbeiderpartiet i Stavanger har samarbeidet tett med Høyre de siste fire årene, og såfremt må ta sin del av “æren” for måten byen drives på. Når det er sagt så synes jeg hun uansett bommer med kritikken. Stavanger er ikke en lukket by, og det er få organer som finnes i kommunen “vanlige” folk ikke har tilgang til om de skulle ønske det. Men det finnes nok alltid rom for forbedringer, og det kan Bjelland fint hevde uten at jeg hadde syntes at det hadde gjort noe. Men når hun kvesser klørne på denne måten synes jeg det bare blir feilslått og smålig. Men men, hva annet skal man gjøre når man ikke har egen god politikk å overbevise velgerne med? Jo, da snakker man dritt om andre og håper at det inntrykket setter seg og at det vil vippe velgerne over på din side når de står i stemmelokalet til høsten. Jaja, det er lov å håpe, men dette er en taktikk som har vist seg feilslått før, og jeg tror nok det samme vil skje igjen. Fortsett på denne måten Arbeiderpartiet, jeg gleder meg til valgkamp da altså! Når skal dere begynne å snakke om hva dere har lyst til å gjøre med byen? Dere kan jo like å tro det, men “a picture says more than a thousand words”-taktikken funker ikke med røde roser.

God helg!!

I helgen er det årsmøte i Rogaland Unge Høyre, og som 5. kandidat til fylkestingslisten er jeg naturligvis på plass for å følge med på det som skjer.  Om enn ikke helt i toppform og litt sent ute i dag (jeg har hatt influensa i en uke nå, forferdelig og såååå lei!) så klarte jeg i 16-tiden å karre meg frem til Hotel Residence i Sandnes. 

Jeg rakk akkurat frem i tide til starten av programdebatten, det mest spennende som skjer i løpet av helgen. Jeg har sittet i en gruppe i Stavanger Høyre som har jobbet med endringsforslag til programmet, og det var gøy å se i innstillingen i dag at vi har fått mye gjennomslag for våre forslag. Personlig er jeg veldig fornøyd med at noen av mine egne innspill har blitt tatt med, da jeg mener dette er viktige ting som det vil være bra om vi kan få til i neste fylkestingsperiode.

De aller viktigste forslagene som jeg har foreslått og foreløpig fått gjennomslag for er et forslag om å ta initiativ til å heve inntektsgrensen for elevbedrifter slik at vi kan unngå at noen elevbedrifter legges ned fordi de rett og slett tjener for mye penger, og et forslag om å jobbe målrettet for å bekjempe ulike former for digital mobbing.

Onepiece er stygt, men hvis man tjener cash på det så for all del...

I en tid hvor grunderånden stadig fremheves som viktig for fremtiden, så synes jeg det er merkelig at man skal ”ødelegge” for de elevene som virkelig får det til med bedriften sin. Det er kanskje en del folk som husker hvor godt det gikk med de elevbedriftene som solgte de såkalte ”onepiece” draktene. Disse fæle draktene (som alt for få mennesker har skjønt at ikke burde brukes ute på gata) solgte som hakka møkk, og bedriftene tjente masse penger. Tenk at en businessidé om å lage babyklær for voksne skulle slå sånn an…Sprø verden vi lever i altså.. Men uansett, jeg er usikker på hvordan ting endte for disse bedriftene, men i dag er det altså sånn at en elevbedrift ikke har lov til å tjene mer enn ca 120.000 kroner. Sprenger de dette beløpet får de ikke lov til å drive videre. Jeg synes det er en veldig merkelig regel. Det burde jo være positivt at noen får det skikkelig til! Jeg kan ikke tenke meg noe mer umotiverende enn å måtte legge ned bedriften min fordi den gjør det for bra. La oss heller forsøke å finne en måte å sørge for at disse elevene og bedriftene deres kan vokse videre og på denne måten gi næring til grunderånden deres, vi trenger folk med forretningsteft i fremtiden.

Det er lov å være hyggelig mot folk, også på nettet.

Mobbing er noe av det mest patetiske jeg vet, og jeg har aldri helt skjønt hva som gjør at noen mennesker synes det er så ufattelig gøy å holde på med. Mobbing i skolen må tas på alvor, og slås hardt ned på. Det er altfor mange barn og unge som får hele skolegangen sin, og noen også livet sitt, ødelagt av tapere som mobber. Jeg er glad for at Høyre vil holde fokus på dette, men jeg mente det var viktig også å tilføre at vi må huske på den mobbingen som skjer på nett. Jeg vet det er mange der ute som er opptatt av dette, og det er ikke så rart når man ser hvordan noen folk, i dekke av nettets anonymitet, hamrer løs på folk. Jeg er usikker på akkurat hva som er løsningen her, men det er viktig at vi ihvertfall begynner å se på hva som kan gjøres. Noen av dere bloggere der ute som har gode råd?

Ellers ser det ut til at det nok kan bli en kjekk kveld, det blir ofte det når man samler masse Høyrefolk på et sted. Jeg skal snike meg rundt med kamera mitt etterpå, så vi får se om jeg ikke klarer å få tatt noen frekke bilder (ikke av meg selv da, det har jeg nok av innpå her) i løpet av kvelden

Jeg er nok farlig nær det man vil kalle en sosiale medier-junkie. Så mye er jeg en junkie at jeg nå faktisk vil gå på kurs på BI for å lære meg mer om det, og ergo bruke ennå flere timer av dagen min på nett. Jeg er jo allerede fulltidsstudent, hva er litt pensum til eller fra?

Blogg og sånt

Riktignok skal jeg ikke skryte på meg at jeg har vært så hekta på å blogge de siste årene, men at jeg sitter alt for mye på facebook, det kan ingen ta ifra meg. Facebook er for meg et tidsfordriv når jeg kjeder meg, en måte å holde meg oppdatert på det som skjer med vennene mine på. Også tilfredstiller det selvfølgelig en del av den menneskelige nysgjerrigheten og interessen for å se og vite hva alle andre holder på med. Kikker-syndromet…Men ikke bruk dette mot meg neste gang jeg lar meg hisse opp over nettpubliseringen av skattelistene

Blogging er litt annerledes. Jeg føler ikke at blogging er like mye "i nuet" som det facebook er, også er det noe med å gidde å skrive en hel haug av det du mener, uten noen garantier for at noen leser det i det hele tatt. Pluss man skal jo forsøke å virke interessant og lesbar når man først skriver noe. Det er ikke alltid jeg føler meg like interessant. 

Politikerbloggeren

Som politiker så blir også situasjonen litt vanskeligere enn den kanskje er for folk flest. Hvor går grensen mellom privatpersonen Tina, og politikeren Bru (H)? Det er nok litt vanskeligere å manuvrere i et slikt farvann enn om man ikke har noen offentlig profil og kun representerer seg selv. Ikke at det ikke kan være hardt det også da, det er mange bloggere der ute som må tåle mye dritt av andre fordi de velger å utlevere detaljer om livet sitt på nettet. Men når det er sagt så tror jeg det er utrolig viktig at politikere tør å bruke sosiale medier aktivt, både facebook, blogger, twitter og det som er. Egentlig så er vel ikke lenger spørsmålet om de bør bruke det eller ikke, spørsmålet nå er hvordan de bør bruke det.

I Rogalands Avis i dag er det er stort oppslag over 2 sider med ordførerkandidatene til FrP, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. Oppslaget handler om hvordan de alle har tenkt til å bruke sosiale medier aktivt i valgkampen, deriblant Facebook. 

Jeg synes det er kjempebra at alle kandidatene ser viktigheten av å være tilgjengelige på nett. Ikke minst tror jeg dette er viktig her i Stavanger, som skal være en forsøkskommune for stemmerett for 16-åringer ved høstens lokalvalg. Det er nok mye lavere terskel for en 16-åring å klikke seg inn på en facebookprofil om en politiker, enn det er å oppsøke dem på en stand i byen en lørdagsformiddag. 

Men det jeg synes er viktig, og som jeg tror kanskje er avgjørende for å lykkes med å være aktiv på nettet som politiker, er å til dels også være villig til å være litt personlig innimellom. Hvis facebooksiden din eller bloggen din kun blir et slags utstillingsvindu for alle gladsakene som er vedtatt i partiprogrammet, blir det fort kjedelig. Selvfølgelig skal man fremme saker og snakke politikk, men det MÅ være rom for å også kunne vise folk hvem du er, og at du også har personlige meninger, som kanskje ikke alltid er forhåndsdiskutert i et lukket rom sammen med partigruppen. 

Litt skummelt er det jo…

Det er nok mange politikere som er redde for å gjøre dette i frykt for at konfliktsøkende journalister skal lage store saker av det, skrive uheldige overskrifter eller legge for mye i det man sier. Og dette er jo forsåvidt en reel risiko da, jeg kjenner jo selv at jeg ofte veier mine ord og forsøker å tenke igjennom hvordan ting kanskje fremstår eller tolkes. Men jeg har valgt å se på det som en kalkulert risiko. Ja, jeg kan risikere at ting jeg skriver blir mistolket eller gjøres til noe det ikke er, men jeg tror fordelene ved å være tilgjengelig, vise at du er en ekte person og bidra til debatter LETT er større enn ulempene. Hvis man skal holde liv i dette lokaldemokratiet vårt er man nødt til å være villig til å tenke litt nytt. Debatt har aldri skadet noen, og hvis flere saker kan bli diskutert i avisene (litt sånn som ottar-saken ble) og på nett før de havner i bystyret, så tror jeg det vil være med å vitalisere lokaldemokratiet vårt. Og jeg har veldig forståelse og respekt for at partiene ønsker å stå samlet og snakke samme språk, og at man nettopp derfor ofte bør diskutere ting med partigruppene sine før man går høyt på strå i en eller annen sak, men politikere som er aktive på internett må alikevel også få lov til å være litt privatperson. Det er ikke verdens undergang, og det vil skje. Og det er desto kjekkere å følge debattene når ikke alle mener det samme hele tiden (som lett skjer i en by som vår hvor alle samarbeider med alle). 

Bli bedre, og bruk det.

Det viktigste synes jeg er at alle, uansett om du er politiker eller privatperson, lærer seg å bruke sosiale medier på en konstruktiv og god måte. Jeg trenger også å lære mer, og derfor har jeg bestemt meg for å melde meg på kurs i sosiale medier på BI. Cecilie Staude skal være foreleser her, og hun er en av de fremste på dette området i Norge i dag. Jeg gleder meg!!! Cecilie Staude har også en blogg som hun skriver på, og for en stund siden skrev hun et innlegg som jeg er hjertens enig i. Hun berører her et annet tema som også omhandler nettopp det å lære seg å bruke sosiale medier på riktig måte. 

Sosiale medier og nettet er fremtiden. Vi kan alle ha godt av å lære oss å bruke dette skikkelig, om det så gjelder å huske at man bruker folkeskikk også i nettdebatter, hvordan man blogger på en god måte, hvordan facebook faktisk former hverdagen vår mer og mer, og hvorfor twitter kanskje for mange har blitt en avgjørende del av arbeidshverdagen. 

I frykt for at det nå begynner å bli litt vel mange pornoinnlegg på meg her, så kan jeg ikke la vær med et til…

I kveld melder Rogalands Avis at Lyse har stoppet salg av pornofilmer på Altibox etter "sterke signaler" fra eierne, eller altså politikere i Stavanger.

Så Ottar lykkes kanskje ikke med å gjøre Stavanger til en pornofri-sone, eller å stenge Love Shop, men én ting har de lykkes med, og det er så skape såpass mye opphetet debatt rundt dette temaet at det faktisk har resultert i noe ordentlig – et slags sensur av tjenestene som tilbys til Lyses kunder. Gratulerer Ottar! Nå er det litt mindre porno tilgjengelig der ute. Mission accomplished.

Jeg har respekt for de som mener at det å selge pornografiske filmer ikke "passer inn i Lyses etiske profil", selv om jeg er uenig. Men jeg har skjønt såpass at å forsøke å gå inn i debatten rundt hva som er greit eller ikke greit å vise av mennesker som har sex er altfor komplisert til at man kommer noen vei med det. Men det jeg vil si om dette er at jeg synes det er merkelig hvor fort en del av byens mest fremtredende politikere har kastet seg på "nei-til-porno" bølgen. Jeg ville trodd at det var flere en FrP som mente at Lyse, som alle andre selskaper, måtte kunne gjøre selvstendige vurderinger rundt hva de skal selge eller ikke selge, så lenge det dreier seg om lovlige ting, og at det ikke er politikernes rolle å legge seg opp i Lyses forretningsmodell. Flott av FrP og påpeke dette. Jeg ble rett og slett litt skuffet når jeg leste Rogalands Avis i går. Men jaja, jeg er vel gjerne bare veldig uenig med flertallet da, og ser ikke hva som er problemet med det hele. Eier jeg ikke moral? Jeg trodde det, men kanskje jeg må revurdere moralen min etter en Stavangerbystyre-standard..  Men forøvrig vil jeg nevne at i følge pollen på Rogalands Avis så mener 82,3% at der er helt OK at Lyse selger pornofilmer. Så her er kanskje ikke byens bystyre helt i sync med byen.

Det som er veldig interessant med hele denne debatten er et poeng som Lars Petter Einarsson (som jeg forøvrig synes skriver glimrende og godt om mangt og mye, anbefaler folk å følge med på kommentarene hans) i Rogalands Avis tar opp – nemlig det at: 

"Satt på spissen handler Lyses salg av hardporno om vi vil at kåte mannsgriser med Altibox-dekoder og PIN-kode skal være med å finansiere barnehageplasser, gamlehjem og gymnastikksaler. Vil vi det? Greit, da kjører vi på. Synes vi det er ugreit må vi gi beskjed til våre folkevalgte om at de må instruere Lyse å slutte med dette."

Så ja okei, hva synes vi om dette? Min mening er som følger: så lenge vi stadig forsøker å tilby bedre tjenester til innbyggerne i Stavanger kommune, vi stadig ønsker å bygge nye skoler, barnehager, turstier og sykehjem, ønsker vi ikke da å få flest kroner ut av det vi eier, enkelt og greit? Lyse gjør ingenting ulovlig, i hvert fall ikke så lenge norsk lov sier at pornografi er tillatt, da synes jeg det er helt OK at Lyse selger pornofilmer. Jeg har ingen personlige betenkligheter med at noen av disse "pornokronene" går til å finansiere en barnehage. Jeg er bare glad vi har penger til å bygge den barnehagen i det hele tatt jeg.

Uten ekstra pinkode engang kan man lett få tilgang på filmer med grove scener med blant annet drap, voldtekt og andre ulumskheter på Altibox enn det en stakkarslig pornofilm kan tilby. Synes vi det er forenlig med Lyses etiske profil? Hvorfor er filmer som kun handler om sex, så mye verre en filmer som viser lemlesting og drap?

Hva er det egentlig med porno som gjør oss så sinte? Hvorfor er vi så imot det? Er det regien på det hele? Måten sex uromantiseres og gjøres til underholdning? Jeg personlig må si jeg følte meg mye mer støtt av å se de ekle og harde sexscenene i den forsåvidt kritikerroste Gymnaslærer Pedersen enn jeg har gjort av noen av de pornofilmene jeg har sett. Personlig så synes jeg vel også kanskje at pornofilmer er mer morsomt enn opphissende da men… det er kanskje bare meg…

I kveld var jeg ute og spiste middag sammen med familien til kjæresten min, og i og med at jeg er så frelst på tema så begynte vi selvfølgelig å diskutere dette pornogreiene. Da hadde "svigerfar" et veldig godt poeng synes jeg:

Når farge-tv var på vei inn i Norge var det mange politikere som ville forby det, fordi det norske folk ikke var klare for så mye farger inn i stua si. Det ble i den sammenhengen foreslått at man kanskje kunne begynne med bare et par farger, sånn at man kunne venne seg til deg, også kunne man ta resten etterhvert….. 

Dette fikk meg til å tenke, kanskje dette er løsningen for porno'en her i Stavanger? Vi kan jo begynne med sånn "hotellporno"-filmer som ikke viser kjønnsorganer uten å sensurere de? På den måten kan vi venne oss litt til pornoen før hardpornoen slippes løs på byens innbyggere. Hva synes dere??

Nå har jeg registrert meg på <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/1d3c6eb288ba08b9315b665bbfb8d9eeaa6b8684">Bloggurat</a>.

I dag kan vi lese i Rogalands Avis at Lyse selger "hardpornofilmer" gjennom Altibox tjenesten sin til kunder i Danmark og andre steder i Norge, deriblant Dalane her i Rogaland. Stavangerfolk som har Altibox derimot, de er "skånet" fra dette tilbudet da Lyse mener de har en "familieprofil" i Stavanger og at porno ikke passer inn her.. Jeg ser jo forsåvidt den.. 

Men -

Jeg bare lurer på en ting jeg, hva er det med folk i Dalane som gjør at de i større grad enn Stavangerfolk takler å ha dette tilbudet på Altibox? Et det sånn at man i  Stavanger skal være så fine på det og ikke se på sex på TV, mens i Dalane skal pornoen kunne flyte fritt og tilgjengelig for enhver mann og kvinne!? Fysj! 

Riktignok sier jo Lyse at tilbudet ikke er så lett tilgjengelig da, og at man blant annet må ha en egen pinkode for å komme inn på pornofilmene. Men da så! Hva er da problemet med å også tilby dette til Stavangerkundene? Man kan vel fortsatt ivareta en familieprofil, men også gi dette tilbudet, så lenge man kan sikre at det ikke blir tilgjengelig for barn og andre som ikke ønsker å se "kjønnsorganger i bevegelse" brettet ut over tv-skjermen sin.

Eller må jeg flytte til Dalane nå?

Hvis jeg skulle gitt dette bildet et navn ville jeg kalt det "Love in a time of censorship". Føler det passer til de siste dagers pornodebatter.

Bildet er lånt fra moradiogjeg.blogg.no

God helg!!